

— Du har gjort Herren, Han som er min tilflukt, ja, Den Høyeste, til din bolig. — Salme 91:9
Israelittene i ørkenen ble stadig utsatt for endring. Når søylen hadde bevegelse, ble teltene reist, men imorgen, før morgensolen hadde steget, trompet hørtes, arken var i bevegelse, og den brennende, skystøtte, var fører an gjennom de smale stiene over fjellet, opp fjellsiden, eller langs tørre avfall av ørkenen. De hadde knapt tid til og hvile litt før de hørte lyden av at nå må de gå! Dette er ikke din hvile, du må fortsette mot Kanaan. De var aldri lenge på ett sted. Selv brønner og palmer kunne ikke holde dem. Men de hadde et varig hjem hos Gud, Hans skystøtte var deres ly om natten.
De måtte gå videre, fra sted til sted, aldri hadde de tid til og bosette seg, og for og si «nå er vi trygge for her er stedet vi skal bo.» «Men» Sier Moses, » skjønt vi er alltid i endring, Herre Du har vært vår bolig fra slekt til slekt.»
Vi kjenner ingen endring med hensyn til Gud. Vi kan være rike i dag og fattige imorgen, vi kan være lykkelig i dag og deprimert imorgen, men det er ingen endring i vårt forhold til Gud. Om Han elsker meg i dag, elsker Han meg imorgen også, jeg er en Pilgrim i verden, men hjemme i min Gud, på jorden kan jeg vandre, men i Gud bor jeg i en trygg og rolig bolig.
+ Hjemmelaget glutenfri lavkarbo briks

Kl nærmer seg midnatt og jeg innser at denne blogg dagen ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Og her sitter jeg hos mine flotte svigers og blogger til dere. Jeg så for meg jeg skulle skrive et Bibelstudie innlegg til dere, dagen gikk fint og jeg var glad, helt til dagen bare raknet sammen. Og jeg har ingen anelse hvorfor. Bloggen måtte bare vente. Men det kommer et Bibelstudie innlegg imorgen. Og det gleder jeg meg til og jeg håper dere gjør det samme 🙂
— Men Jona brøt opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle seile til Tarsis. Så betalte han hva det kostet og gikk om bord i skipet, for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. — Jona 1:3
Istedenfor og gå til Ninive for og forkynne Ordet, som Gud ba ham, Jona mislikte og jobbe og dro ned til Joppe for og flykte fra det. Det er tilfeller hvor Guds tjenere flykter fra plikten. Men hva er konsekvensen? Hva tapte Jona med hans oppførsel? Han mistet tilstedeværelse og gleden av Guds kjærlighet.
Når vi tjener vår Herre Jesus Kristus, som troende bør gjøre, er vår Gud med oss, og om vi har hele verden imot oss, hvis vi har Gud med oss, hva betyr det da om verden er imot oss? Men det øyeblikket vi begynner og søke alene, er vi på sjøen uten los. Da bittert klager vi og stønner ut – Min Gud, hvor er du? – Hvordan kunne jeg være så tåpelig som og sky Din tjeneste, og på den måten miste alle de velsignelsene av Ditt ansikt? Dette er en pris for høy. La meg gå tilbake til min troskap, og kan glede meg over Din tilstedeværelse.
I neste sted, mistet Jona all trygghet. Synd ødelegger snart en troendes trøst. Jona mistet alt, hvor han hadde trygghet i alle andre situasjoner. Han kunne ikke påberope løftet om Guds beskyttelse, for han var ikke i Guds veier og kunne ikke si : » Herre i møte med disse vanskelighetene i min plikt, derfor hjelp meg igjennom dem.» Han høstet sine egne gjerninger, og ble fylt av sine egne veier.
Så ikke gjør som Jona, for da finner du i det lange løp at det er lang vanskeligere og sky arbeid og vilje, enn og samtidig gi deg selv til det. Jona mistet sin tid for han måtte gå til Ninive allikevel.
— Men hans bues styrke holdt, og hans henders armer ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige, der Hyrden kommer fra, Israels Klippe. — 1. Mosebok 49:24
Den Styrke som Gud gir Jakob, er virkelig styrke, det er ikke tapperhet man skryter av, en fiksjon, en ting som menn snakker om, som ender i røyk, det er sann guddommelig styrke.
Hvorfor står Jakob imot fristelsen? Fordi Gud gir ham støtte. Det er intet vi kan gjøre uten Guds kraft. All sann styrke kommer av Jakobs mektige Gud. Det er en velsignet kjent måte Gud gir Hans styrke til Jakob. «og hans henders armer ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige..» Slik en far lærer sine barn, slik lærer Herren dem som frykter Ham. Han legger armene på dem. Gud, Den Allmektige, evige, bøyer Seg fra Sin trone og legger hånden på barnets hånd, strekker armen rundt armen til Jakob, så han kan bli sterk. Styrken er tillagt Jakobs mektige Gud.
Nå, uansett hvor du leser om Jakob i Bibelen, så husk pakten. All makt, all den nåde, alle velsignelser, all barmhjertighet, alle de tingene vi har, strømmer til oss igjennom pakten. Hvis det ikke var noen pakt, så ville vi svikte, for all nåde kommer som lys og varme fra solen.