Hei kjære blogg lesere 🙂 en ny blogg dag er her og jeg jobber med et Bibelstudie innlegg som kommer litt senere, men aller først vil jeg oppdatere dere litt. Mange lurer på hvordan det går med meg. Og det tenkte jeg og skrive litt om i dag.

Som dere vet har jeg slitt i mange år med psykisk sykdom, det har også blitt fysisk og jeg har fått en del kroniske sykdommer, har flere diagnoser, og har fått noen nylige også, dette skaper en del plager hos meg som gjør at hverdagen blir ikke helt den samme som mange andre kanskje, da jeg er nødt om og hvile og sove mye og ta en hel del hensyn, MEN etter at jeg begynte på mitt nye kosthold som jeg må gå på pga den ene fysiske diagnosen, har gjort store positive endringer hos meg, psyken har blitt bedre, jeg har mer energi og jeg er mer glad, er mer mett og har det sååå bra. Jeg har begynt med trening igjen, styrketrening mest, fordi det var anbefalt, og jeg elsker det, det gir meg veldig mye og har blitt en hobby, jeg baker også og lager mye spennende mat når det gjelder det nye kostholdet mitt, jeg har også begynt sikkelig med Bibelstudier, og det gjør at jeg kan skrive disse innleggene jeg jobber med på bloggen, jeg har begynt og lese mer, jeg gjør en hel del ting i hverdagen og jobber mye med bloggen, jeg sitter flere timer daglig da det krever en del bak bloggen også, og det er så givende og gøy – jeg elsker det og det gir meg veldig mye 🙂

Jeg har det så bra om dagen og jeg koser meg så mye 🙂 ❤

Hei kjære blogg lesere , jeg starter denne blogg dagen med og fortelle min traume, ettersom jeg skrev en sak om dette på min facebook profil, tenkte jeg at jeg ville forklare dette på bloggen også.

Jeg var 14 år da jeg ble med på en ungdomsleir med ungdommer fra USA, jeg husker det som det skulle vært i går, jeg hadde gledet meg til og dra fordi jeg kunne tenkt meg venner for livet, pluss at jeg ville lære meg engelsk og ikke minst ville vokse i troen min. Jeg tok helt feil om hvordan dette var.

En kjent predikant jeg ikke vil nevne navnet på,  hadde ansvar for denne gruppen, og vi var mange, vi hadde opptredner i Karl Johan, hvor vi hadde drama og skulle Evangelisere, dramastykket hadde veldig fokus på at blir du ikke kristen kommer du til helvete. Jeg følte meg veldig presset i denne gruppa og hadde ikke noe annet valg enn og opptre i Karl Johan.

Vi fastet, dette var noe vi måtte gjøre, vi sto opp klokken 6 om morningen og måtte delta på møter hele dagen og en pause med Evangelisering , før møte på kvelden, dette holdte på i lang tid. Vi fastet en uke i strekk. Da skulle vi ikke spise noe, drikke litt vann, men ellers var det veldig viktig vi leste i Bibelen og studerte Guds Ord, fordi vi skulle ha fremføringer og holde prekner på tur.

Under disse møtene ble jeg holdt fast og tvingt til og tale i tunger, jeg fikk det ikke til på tvang, og da var jeg ikke kristen nok, alle samlet seg rundt meg og fortsatte og holde meg fast, denne gangen skulle de drive djevelen ut av meg, de mente jeg var besatt.

Når vi etterhvert skulle spise ble jeg sittende alene, de andre satt sammen i gjenger, jeg var ikke kristen nok til og tilhøre deres gjeng, jeg var en besatt person ingen ville ha noe med og gjøre.

Jeg har i mange år trodd jeg ikke var kristen nok, jeg har trodd jeg kommer til helvete.

Jeg vil tilføye at dette har vært en vondt traume for meg, men som mamma og pappa syntes har vært veldig vondt, hadde de visst at denne ungdomsleiren var som den var, hadde de aldri sendt meg på den, de har hjulpet meg veldig mye, jeg har ikke stått i det her alene, mamma og pappa tar sterkt avstand fra sånne ting, og synes dette har vært veldig tøft.

Jeg sliter med traumer med det fortsatt, jeg kan ha mareritt og våkne kaldsvettet og at jeg skjelver. Grunnet den hendelsen har jeg vanskeligheter med djelvel og helvete, det er vanskelig og i det hele tatt høre om noe om det onde, det er vanskelig med den siste tid og endetidsprofetier.

Til tider kan jeg ha det veldig tøft med dette, men jeg har kjempet så hardt og kommet mye lengre, men det er enda tid igjen, men det kommer seg og jeg skal klare det 🙂

– Så sier Herren Gud: Også dette skal Jeg la Israels hus spørre Meg om å gjøre for dem: Jeg skal gjøre dem tallrike, som en saueflokk av mennesker. Som en flokk av hellige, som Jerusalems flokk på hennes høytidsdager, slik skal menneskeflokken fylle byene som lå i ruiner. Da skal de kjenne at Jeg er Herren. – Esekiel  36:37

Bønn er forløperen til nåde. Hvis du går tilbake i historien vil du finne at nåde sjeldent kom av seg selv uten ved Bønn. Det vet du med din personlige erfaring. Igjennom Bønn viser Gud Sin store barmhjertighet for deg. Når du først finner fred ved blodet på korset, har du bedt mye, Gud fjerner tvil. Når du har opplevd glede og fryd, er du nødt  til og se på det som bønnesvar.

Når du har blitt fridd ut av trengsler og ulykke, og mektig hjelp når du har vært i stor fare, har du vært i stand til og si:- Jeg søkte Herren, og Han hørte meg og tok bort all min frykt. – Bønn er alltid forordet til velsignelser. Bønn er forbundet med velsignelse, og det viser oss verdien av det. Hvis vi fikk velsignelser uten og spørre om de, så blir det vanlige ting, mens bønn gjør barmhjertighet mer dyrebar enn diamanter.

De tingene vi ber om er verdifullt, men vi innser ikke hvor dyrebart det er, før vi har søkt det for alvor.

– Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under de forskjellige forhold jeg har vært i. – Filipperbrevet 4:11

Ugress vokser fort. Griskhet, misnøye og klaging er like naturlig for menneske som torner i jorden. Vi trenger ikke så tistler og bjørnebær, for de kommer naturlig. Fordi de alltid har vært der. Men de fineste tingene på jorden må dyrkes. Hvis vi vil ha hvete, må vi pløye og så, hvis vi ønsker blomster, må det være i hagen og gitt omsorg fra gartneren.

Tilfredshet er en av blomstene på himmelen, og hvis vi vil ha den, må vi dyrke den, for den vil ikke vokse i oss av natur. Det er den nye naturen alene som kan produsere den, og selv da må vi være forsiktige og påpasselig at vi opprettholder og dyrker den nåde som Gud har sådd i oss.

Paulus sier : » jeg har lært og være fornøyd «. Det kostet ham mye, det med sannheten, men det var ingen tvil om at Paulus trodde han noen ganger hadde lært og da brøt sammen. Vi kan godt være villig til og tåle Paulus sine skavanker og dele det kalde fangehullet sammen med han, og kan tilegne oss hans godhet.