I det siste har jeg begynt og engasjere meg veldig politisk, og jeg engasjerer meg veldig med helse og jeg leser nyheter og blir veldig engasjert, jeg tror jeg har blitt mer voksen de siste årene og jeg merker at verdiene mine har blitt enda mer tydelige, jeg føler også at Gud har gikk meg bedre forståelse av Guds Ord, jeg har slitt veldig med det her og ikke forstå og stille mange spørsmål, jeg har dyskalkoli og har problemer med og huske, jeg har dårlig hukommelse, men dette er noe som kan trenes opp og dette er noe jeg har trent veldig opp, deriblant med og lese – så det er fullt mulig.
Jeg kjenner det river i meg og knyter seg i magen da jeg hører om barn som har bursdag og på bursdagen kommer ingen i klassen eller vennene til barnet. Har verden virkelig blitt sånn? Har ikke folk hjerte lenger? – Jeg kjenner jeg blir veldig lei meg, det er saker i nyhetene som virkelig gjør at jeg ønsker og kjempe og hjelpe til, jeg orker ikke se på så mange fæle saker og så mye urettferdighet.
Jeg ble mobbet mye når jeg var mindre, men jeg kan ikke huske jeg hørte noe om at ingen dukket opp i bursdagen til barna. Men sånn har det altså blitt og nå synes jeg det er på tide at vi står opp og gir nulltolleranse til dette, for det bør ikke skje,det skal ikke skje, og nå synes jeg at vi må komme lengre når vi er i 2016, for mobbing skal være et ikke-tema, det skal ikke skje, og det bør være en straff for sånt. Det er så mye jeg skulle ønske jeg kunne gjøre, men det føles så håpløst, jeg kjenner virkelig på en smerte når jeg hører og leser om urettferdighet. Men hva kan jeg gjøre? Jeg har så lyst til og hjelpe! Jeg ber så mye og håper virkelig på at denne verden kan bli bedre, et bedre sted og være, et tryggere sted og være.
Jeg synes det er viktig og engasjere oss, men jeg skulle ønske også om det fantes en måte og hjelpe, men jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne hjelpe, urettferdighet er noe av det værste jeg vet, og jeg kjenner virkelig jeg reagerer når noe er ubeskrivelig urettferdig.
Og nå har vi også kommet til at Statkirken mer har blitt noe politisk, og flere bestemmer seg for og melde seg ut. Det er så mye som skjer i dette samfunnet vårt og det jeg føler alle trenger og gjøre nå er og komme sammen og be for nasjonen vår. Det skjer så mye i disse dager at vi kan ikke bare se på det skjer, vi må be , vi må komme sammen og be, jeg kjenner virkelig på det nå, at dette er utrolig viktig. Istedenfor og bare se på det skjer, må vi gjøre noe med det, selvfølgelig kan vi gjøre noe fysisk, men alle kan ikke det, alle har ikke helse eller overskudd til det, men det vi alle kan gjøre er og be.
Jeg oppfordrer alle mine blogg lesere om og be for nasjonen vår, for konge og regjering, for nordmenn, for utlendinger, for all fremmedfrykt, for all terror, for beskyttelse, for all elendigheten som skjer, og da spesielt rettet mot barn, for pedofili, for psykisk sykdom, for vold, for urettferdighet, for mobbing, for fysisk sykdom, for helseveesenet,for fattigdom i landet vårt, for kristen Norge, for at fler skal komme til tro , for narkomane og alkohollikere – jeg kunne skrevet en lang liste, men jeg velger og stoppe der, la oss komme sammen og be, vi trenger det, Norge trenger det.
Jesusforareason 